Eventyret om Hans og Grete

Langt borte i utkanten av en stor skog, bodde det for lenge siden en vedhugger med kone
og 2 små barn, Hans og Grete. De var fattige, og en kveld sa konen til mannen sin:
"Nå har vi ikke mer mat. I morgen tidlig tar vi barna med oss inn i skogen, og så går vi fra
dem. Kanskje de kan leve av bær som de finner." Dette hørte Hans. Han listet seg ut og
fylte lommene sine med hvite småsteiner.

Neste dag fulgte barna med foreldrene sine dypt inn i skogen. Hans passet på å kaste steiner
på stien, slik at han og Grete skulle finne veien tilbake. Inne i skogen tente faren opp et bål
og sa: "Legg dere så lenge. Når vi har hugget  nok ved kommer vi og henter dere."
Men ingen kom, og det begynte å mørkne. Grete ble redd og begynte å gråte.
Hans trøstet henne, og da månen kom frem, lyste de hvite steinene i skogen så det var lett å
finne veien hjem igjen.

Foreldrene ble nok glade, men de hadde fortsatt lite mat, så neste morgen tok de dem med

seg enda lenger inn i skogen. Nå hadde ikke hans fått tid til å plukke flere steiner, men siden

barna hadde fått med seg de siste brødbitene som var igjen, kastet han brødsmuler på stien

innover i skogen. Det var ikke så lurt, for småfuglene spiste opp alle smulene.

Dan han skulle følge Grete hjem, var det ingen smuler å se selv om månen lyste.

Etter å ha gått lenge rundt inne i skogen, fikk de plutselig se et lite hus bygget av pepperkaker

og blankt sukker. Hans og Grete var så sultne at de brakk av store stykker og begynte å spise.

Men, så hørte de en stemme som sa: "Hvem er det som spiser av mitt hus?" En stygg, gammel

kjæring kom ut. Da hun så barna, sa hun med blid stemme: " Kjære barn, ikke vær redde.

Bli med inn så skal dere få mat." Hun laget deilig mat til dem, og etterpå la de seg til å sove.

Det ikke Han og Grete viste, var at dette var en slem heks. Hun hadde bestemt seg for å spise

Hans, så da han våknet ble han låst inn i et bur. Grete ble satt til å lage masse mat fordi heksen

ville at han skulle bli tykk og god. Hver dag måtte han stikke frem en finger for at heksen

skulle kjenne hvor tykk han var blitt. Men Hans lurte henne. Han hadde funnet et tynt kjøttbein,

og det stakk han frem i stedet. Til slutt ble heksen sint fordi han ikke la på seg, og en dag sa

hun: "Nå vil jeg ikke vente lenger." Så fyrte hun opp i den store ovnen, men da hun åpnet

ovnsdøren for å legge i mere ved, dyttet Grete til henne så hun forsvant inn i ovnen.

Så fikk Grete Hans ut av buret, og sammen tok de med seg så mye perler og gull de kunne

bære, og skyndte seg inn i skogen igjen.

Etter en stund kjente de seg igjen, og da varte det ikke lenge før de var hjemme og kunne

kaste seg om halsen på foreldrene sine. Da skal jeg si deg at alle ble glade, og etter den dagen

behøvde ingen å sulte lenger i den familien.